FairSub / Blogg

Dere leder 3–2 og det er ti minutter igjen. Den sterkeste midtbanespilleren deres sitter på benken fordi det er hennes tur til å hvile. Fra sidelinjen kommer spørsmålet: "Hvorfor tar du henne av nå?" Du vet hvorfor. Men i det øyeblikket er det ikke lett å forklare.

Rettferdig spilletid handler ikke bare om å være snill. Det er en viktig del av god spillerutvikling. I Norge har den i tillegg solid forankring i NFFs eget verdigrunnlag for barnefotball.

Frafallsproblemet

Mange barn og unge slutter når fotballen ikke lenger oppleves som morsom eller meningsfull. Årsakene er ofte sammensatte, men lite spilletid kan bidra til at et barn føler mindre mestring og tilhørighet.

Et barn som sitter på benken store deler av en kamp går glipp av mer enn bare minutter. Over tid kan mye tid på benken oppleves som et budskap om at du ikke er god nok til å bidra. I barnefotballen kan den følelsen svekke både tryggheten, mestringen og lysten til å fortsette. Og ofte er den feil: barnet som ser ut til å ligge litt etter som 8-åring kan rett og slett utvikle seg i et annet tempo.

Hva NFF vil med barnefotballen

Dette er ikke bare en pedagogisk oppfatning i Norge. Norges Fotballforbunds retningslinjer for barne- og ungdomsfotball sier det rett ut: "I barnefotballen skal alle spillere spille tilnærmet like mye." Hele barnefotballen bygges rundt målet "Flest mulig – lengst mulig – best mulig".

NFF går enda lenger og setter ord på det motsatte. I retningslinjene for barnefotball beskrives toppning som "en seleksjon knyttet til kampen, hvor enkeltspillere får vesentlig mer spilletid enn andre, basert på ferdighetsnivå per dato", og slås fast: "Dette skal ikke forekomme i barnefotballen."

Les de to setningene sammen og tenk på benken. "Alle skal spille tilnærmet like mye" og "flest mulig, lengst mulig" går ikke i hop med at noen få barn spiller mest mens andre ser på. Rettferdig spilletid er ikke snillhet, men en av de mest konkrete måtene å leve opp til det norsk barnefotball allerede sier at den vil.

Barn utvikler seg i ulikt tempo

Barn på samme alder kan være på svært ulike stadier i den fysiske og motoriske utviklingen. Et barn som er tidlig utviklet, kan derfor ha en tydelig fysisk fordel akkurat nå. Det betyr ikke nødvendigvis at forskjellen varer.

Når spilletiden fordeles etter dagens størrelse, fart eller styrke, risikerer du å gi mest utviklingstid til dem som allerede har et midlertidig fortrinn. De som utvikler seg senere, trenger også kamper for å lære, ta valg og bygge trygghet.

Rettferdig spilletid gir hvert barn mulighet til å fortsette utviklingen.

Ballberøringer, valg, selvtillit

Spilletid handler ikke bare om rettferdighet. Det handler om tre ting som faktisk utvikler fotballspillere. Det er samme logikk som ligger bak de norske spillformene: 3 mot 3, 5 mot 5, 7 mot 7 og 9 mot 9 finnes nettopp fordi "færre spillere og mindre flater fører til mer ballkontakt per spiller", som NFF skriver. Men de berøringene krever at barnet faktisk er på banen.

Ballberøringer. Jo mer et barn er på banen, desto flere muligheter får det til å ta imot, føre, sentre og vinne ballen. Et barn på benken får ingen av dem.

Valg i kampen. Skal jeg sentre eller drible? Følge løpet eller holde plassen? Disse små valgene under press er der mye av læringen skjer, og de skjer bare på banen. Både trening og kamp utvikler teknikk og spilleforståelse, men kampen gir situasjoner som ikke kan planlegges på forhånd.

Selvtillit. Et barn som spiller jevnlig utvikler tro på egen evne til å bidra. Selvtillit driver det å tørre, og det å tørre driver utvikling. Sett et barn på benken uke etter uke, og du risikerer å få en spiller som er redd for å prøve noe, fordi barnet vet at en feil betyr å bli byttet ut.

Hva forbundene sier

Dette er ingen sidesak. I Norge slår NFF fast at alle barn skal spille tilnærmet like mye, og at toppning "ikke skal forekomme i barnefotballen". Det er forbundets uttalte verdigrunnlag, ikke en privat mening fra sidelinjen.

Norge er ikke alene. Fotballforbund verden over har landet på lignende prinsipper, fra "Everyone Plays" i USA til uttrykkelige krav om minste spilletid i Italia. De har vokst fram av et bredt ønske om at flere barn skal få spille, lære og bli værende i fotballen.

For en gjennomgang land for land av hva ditt forbund faktisk krever, se guiden vår til regler for rettferdig spilletid land for land.

Men barna som vil satse, da?

Dette er den vanligste innvendingen. Burde ikke innsats belønnes med mer spilletid?

I barnefotballen er det vanskelig å skille innsats fra evne, humør og omstendigheter. Barnet som "ikke prøver" i dag kan være sliten, urolig eller opptatt av noe på skolen.

Hvis et barn virker uengasjert, prøv først å forstå hvorfor. Ta barnet til side, juster øvelsen eller gi tydeligere støtte. Mindre spilletid løser ikke nødvendigvis det som ligger bak.

Et bredere lag over tid

Her er det som overrasker mange trenere. Rettferdig spilletid kan gjøre laget mindre avhengig av noen få barn.

Når hver spiller får meningsfulle minutter, vokser bredden i troppen. I stedet for å lene dere på tre sterke spillere får flere barn erfaring og trygghet i kamp. Når stjernespilleren deres er skadet eller borte, faller ikke laget sammen, fordi flere har kamperfaring.

Når flere barn får kamperfaring, bygger laget en bredere gruppe av spillere som er trygge på å bidra.

Rettferdig spilletid begynner med hvem som får være med

Rettferdig spilletid innenfor én kamp er bare halve bildet. Den andre halvdelen, den de fleste trenere overser, er om hvert barn i det hele tatt blir tatt ut til kamper.

Et barn som får 25 rettferdige minutter når det spiller, men som blir utelatt hver tredje kamp, samler likevel betydelig mindre utviklingstid over en sesong. Og den følelsesmessige effekten av ikke å bli valgt kan oppleves enda tyngre enn å få få minutter. Barnet går ikke bare glipp av spilletiden, men også av fellesskapet rundt kampen.

Hvis du tar rettferdig spilletid på alvor, følg uttaket over hele sesongen, ikke bare minuttene innenfor hver kamp. Vi går dypere inn i det i artikkelen vår om rettferdig uttak.

Hvordan rettferdig spilletid ser ut i praksis

Rettferdig spilletid betyr ikke nøyaktig like mange sekunder. Det betyr:

• Hvert barn spiller en meningsfull del av hver kamp. Ikke de siste 3 minuttene.
• Hvert barn blir tatt ut til kamper på en rettferdig måte. Ikke bare de "beste" spillerne.
• Spilletiden følges over sesongen, ikke bare i en enkelt kamp.
• Hvis barna bytter på å stå i mål, følges keepertid og utespillertid hver for seg.
• Ingen barn blir systematisk satt på benken mens andre spiller hele kamper.
• Bytteplanen lages før kampen og justeres når kampen endrer seg.

Hvorfor FairSub ikke teller mål

FairSub teller minutter, ikke mål. Det er et bevisst valg. Når du begynner å måle mål, er det lett for resultater å snike seg inn i beslutningene: hvem som spiller mest, hvem som sitter. FairSub fjerner det helt. Det eneste FairSub teller er tid på banen, rettferdig fordelt. Det ligger tett opp til norsk barnefotball, der NFF vektlegger mestring og glede foran resultatet.

Spørsmålet som betyr noe

De færreste barn kommer til å huske resultatet fra en enkelt kamp de spilte som niåringer. Men de kommer til å huske gleden ved å spille, en high five etter et mål, og om fotballen føltes som noe de hørte hjemme i.

I barnefotballen betyr utvikling og glede mer enn resultater. Det er nettopp dette NFF mener når mestring og trivsel skal komme først. Rettferdig spilletid tjener begge deler.