Bytteguide fra 5 mot 5 til 11 mot 11 for nye trenere
Flere spillere og lengre kamper gjør byttene vanskeligere å planlegge. Her får du NFFs spilleformer og kamplengder, sammen med enkle eksempler på hvordan du kan fordele minuttene.
Din første sesong som trener i 5 mot 5 føltes håndterbar. En håndfull barn, noen på benken, rotere når det føles riktig. Så flytter klubben gruppen opp til 7 mot 7, så 9 mot 9, så 11 mot 11. For hver ny spilleform blir det flere barn, flere posisjoner og mer å holde oversikt over, og bytteplanen som fungerte i fjor, fungerer ikke nødvendigvis i den nye spilleformen.
Antall spillere, kampens lengde og størrelsen på troppen avgjør hvor ofte du må bytte. Denne guiden går gjennom hva 5 mot 5, 7 mot 7, 9 mot 9 og 11 mot 11 faktisk innebærer for deg som står ved sidelinjen.
En merknad om tallene under
Vi bruker NFFs spilleformer og kamplengder, og navngir aldersgruppen hvert tall gjelder. Troppene i regneeksemplene er tydelig merket og kan avvike fra NFFs anbefalinger. Lokale turnerings- og serieregler går foran eksemplene i denne guiden.
5 mot 5 (8–9 år)
På banen: 4 utespillere pluss 1 keeper
NFFs anbefalte tropp: 7 spillere
Kamplengde: 2 × 25 minutter = 50 minutter
Bytter: Flygende bytter ved midtlinjen, ubegrenset, gjeninnsetting tillatt
Her kommer keeperen inn for alvor. I 3 mot 3 spilte barna uten keeper, men i 5 mot 5 må du begynne å tenke på både utespillertid og keepertid. Strukturen er bevisst lagt opp rundt jevne minutter: små lag, mange bytter, lite tid på benken.
Regneeksempel: Med NFFs anbefalte tropp på 7 spillere deler de 5 plasser i 50 minutter. Ved helt jevn fordeling blir det omtrent 36 minutter per barn. Med 8 i troppen blir det rundt 31 minutter hver.
Det som fungerer: Par opp spillerne. Når en kommer av, går den andre på. Faste par kan gjøre byttene enklere i starten, men varier parene og rollene over tid, slik at barna får ulike erfaringer. Med 7 spillere og 5 plasser har du bare 2 på benken om gangen. Enkelt å håndtere.
Se opp for: Fristelsen til å la dine "beste" spillere stå lenger fordi "de har det så gøy". I denne alderen har alle det gøy. La alle få omtrent like mye tid, og la barna prøve ulike roller over flere kamper.
7 mot 7 (10–11 år)
På banen: 6 utespillere pluss 1 keeper
NFFs anbefalte tropp: 10 spillere
Kamplengde: 2 × 30 minutter = 60 minutter
Bytter: Flygende bytter ved midtlinjen, ubegrenset, gjeninnsetting tillatt
I 7 mot 7 blir det vanskeligere å fordele minuttene på følelsen alene. Med 10 spillere og 7 plasser har du 3 på benken hele tiden, og kampen er lang nok til at du ikke bare kan håpe det går bra.
Regneeksempel: Med NFFs anbefalte tropp på 10 spiller 7 til enhver tid. 7 av 10 i 60 minutter blir omtrent 42 minutter per barn ved jevn fordeling.
Det som fungerer: Del kampen inn i bolker som faste tidspunkter for å sjekke planen, for eksempel rundt det 15., 30. og 45. minuttet. Med 10 spillere er gjennomsnittet omtrent 42 minutter per barn, så ikke alle kan spille nøyaktig tre hele 15-minuttersperioder. Du trenger noen kortere bytter for å komme nær 42 minutter hver. Skriv planen ned før avspark, så slipper du å regne underveis.
Se opp for: Tiden i mål. Keepertid er reell spilletid, men gir en annen type erfaring enn minutter ute på banen. Hvis flere barn bytter på å stå i mål, kan det være nyttig å følge keepertid og utespillertid hver for seg.
9 mot 9 (12–13 år)
På banen: 8 utespillere pluss 1 keeper
NFFs anbefalte tropp: 9 spillere pluss 2 til 7 reserver (11 til 16 i troppen)
Kamplengde: 2 × 35 minutter = 70 minutter
Bytter: Flygende bytter ved midtlinjen, inntil 7 reserver, gjeninnsetting tillatt
I 9 mot 9 trenger du en tydeligere plan. Med en tropp på 12 og 9 plasser har du 3 på benken om gangen. To omganger på 35 minutter gir deg en naturlig byttepause i pausen, pluss stoppmuligheter inne i hver omgang.
Merk skillet i denne aldersgruppen: 12 år er barnefotball, der alle skal spille tilnærmet like mye. 13 år er ungdomsfotball, der NFF anbefaler at alle får spille mye, minimum halve kampen. Samme spilleform, litt ulike rammer for spilletid.
Regneeksempel: 12 spillere deler 9 plasser i 70 minutter, omtrent 53 minutter per barn ved jevn fordeling. Med 14 i troppen blir det rundt 45 minutter hver.
Det som fungerer: Legg inn tre planlagte byttetidspunkter: ett i første omgang, ett i pausen og ett i andre omgang. Byttene trenger ikke være like store hver gang. Planen bør ta hensyn til både minutter og hvilke roller som må være dekket.
Se opp for: Posisjonsbytter. Å la spillere prøve ukjente posisjoner er gull for utviklingen, men uten plan ender du med tre midtstoppere og ingen midtbanespiller. Kartlegg posisjoner for hver rotasjon, ikke bare hvem som er på.
11 mot 11 (fra 14 år)
På banen: 10 utespillere pluss 1 keeper
Eksempeltropp: 14 til 16 spillere
Kamplengde: 2 × 35 minutter (14 år). 2 × 40 minutter (15–17 år).
Bytter: Flygende bytte i aldersbestemt fotball. Inntil ni innbyttere, og spillere som er byttet ut kan komme inn igjen. Sjekk alltid reglene for kretsen og serien din. Seniorseriespill følger FIFA-reglene.
Overgangen til 11 mot 11 er det største spranget mellom spilleformene. Kampen er også lengre, 70 til 80 minutter, så minuttene per spiller blir romslige. Her går du fra barnefotball til ungdomsfotball. I ungdomsfotballen er ikke målet formulert som tilnærmet lik spilletid. NFF anbefaler likevel at alle som er med på kamp, får spille mye, minimum halve kampen, og fraråder topping også her. Det er en anbefaling, ikke en bindende minstetid.
Regneeksempel: 14 spillere deler 11 plasser i 70 minutter (14 år), omtrent 55 minutter per barn ved jevn fordeling. Med 16 i troppen i en 80-minutterskamp (15–17 år): rundt 55 minutter hver.
Det som fungerer: Rullerende rotasjon over begge omganger med 3 til 4 bytter hver 15. til 20. minutt. Med inntil ni innbyttere og mulighet for at spillere kan komme inn igjen, kan hver spiller komfortabelt nå 45 til 55 minutter i en 80-minutterskamp.
Det som fungerer (ved begrensninger): Når kampen flyttes til seniornivå, begrenses byttene. Da roterer du startoppstillingen kamp for kamp, ikke bare innenfor én kamp. Spillere på benken får færre minutter den kampen, så kompenser ved å starte dem oftere neste gang. Spor akkumulert spilletid over sesongen.
Se opp for: "Bytt-i-pausen"-fellen i serier med byttebegrensninger. Bruker du alle byttene i pausen, har du ingen fleksibilitet hvis en spiller blir sliten eller skadet i andre omgang. Spre byttene over hele kampen.
Rask referansetabell
| Spilleform | Alder | Kamp | Eksempeltropp | Ca. tid hver |
|---|---|---|---|---|
| 5 mot 5 | 8–9 år | 2 × 25 min | 7 | 36 min |
| 7 mot 7 | 10–11 år | 2 × 30 min | 10 | 42 min |
| 9 mot 9 | 12–13 år | 2 × 35 min | 12 | 53 min |
| 11 mot 11 | 14 år | 2 × 35 min | 14 | 55 min |
| 11 mot 11 | 15–17 år | 2 × 40 min | 16 | 55 min |
Tallene viser gjennomsnittet ved helt jevn fordeling. De er regneeksempler, ikke krav fra NFF. Faktisk spilletid påvirkes av troppen, keeperbytter, skader og det som skjer i kampen.
NFFs prinsipp: spilleformen skal hjelpe deg
Én ting er verdt å ha klart for seg før du planlegger byttene. I barnefotballen (6–12 år) er prinsippet om lik spilletid ikke bare en vennlig oppfordring. NFFs retningslinjer for barne- og ungdomsfotball formulerer det med et "skal": "I barnefotballen skal alle spillere spille tilnærmet like mye." Det er ingen presis prosent dommeren håndhever, men det er heller ingen frivillig anbefaling, det er rammen klubben og laget ditt har sagt ja til.
Spilleformene er bygget for å gjøre dette enkelt: små lag, korte baner og flyvende innbytte ved midtlinjen, slik at du kan rotere ofte uten å stoppe spillet. Rettferdig fordeling er ment å bli den naturlige følgen av å bruke spilleformen, ikke noe du må kjempe imot den for å få til.
NFF setter samtidig en tydelig grense den andre veien. Topping – å gi enkelte barn vesentlig mer spilletid enn andre fordi de er bedre akkurat nå – er noe NFF sier at ikke skal forekomme i barnefotballen. Retningslinjene sier det rett ut: "Topping er resultatbasert og ikke mestringsbasert. Dette skal ikke forekomme i barnefotballen." For deg ved sidelinjen er det en enkel fasit på en bytteplan: hvis de antatt sterkeste systematisk får vesentlig mer spilletid, er det det NFF beskriver som topping.
Fra ungdomsfotballen (13 år og oppover) er ikke målet lenger formulert som tilnærmet lik spilletid. NFF anbefaler likevel at alle som er med på kamp, får spille mye, minimum halve kampen, og fraråder topping også der. Kretsen din kan ha egne bestemmelser på toppen, så sjekk alltid hva som gjelder i din krets og serie. Og vil du se hvordan andre lands forbund håndterer spilletid, se vår guide til spilletidsregler land for land.
Den røde tråden gjennom alle spilleformer
Uansett spilleform gjelder tre prinsipper.
Planlegg før kampen. Uten en plan er det lett å miste oversikten, særlig når kampen endrer seg og oppmerksomheten er rettet mot spillet. En skreven bytteplan gjør det enklere å gi minuttene til alle, ikke bare til dem som allerede spiller mye.
Spor keepertiden separat. Et barn som ofte står i mål, kan få langt mindre tid som utespiller enn lagkameratene. Følg begge deler hvis målet er at barna skal få prøve ulike roller. Keeper er en verdifull posisjon, men minutter som utespiller bygger andre ferdigheter.
Bruk verktøy som vokser med deg. Kompissystemet fungerer i 5 mot 5. Det knekker i 11 mot 11. Bygg vaner allerede nå, med blokk, regneark eller app, som overlever skiftet av spilleform.
Jo større spilleform, desto vanskeligere blir hoderegningen. Med 14 spillere, keeperbytter og flere posisjoner blir det vanskelig å holde full oversikt samtidig som du skal følge kampen og hjelpe barna. Det er da man oppgraderer verktøyet, ikke gir opp. For mer om metodene trenere faktisk bruker i en pågående kamp, se vår guide til å håndtere bytter uten blokk. Og fristes du av en tidtaker med faste intervaller, her er hvorfor det grepet sliter i praksis.