FairSub / Blogg

Spørsmål om spilletid er en del av trenerrollen.

Men her står du, i pausen en lørdag, og en forelder spør hvorfor akkurat deres barn har sittet lenge på benken.

Spørsmålet trenger ikke handle om mistillit. Ofte handler det om usikkerhet.

Forelderen ser barnet sitt vente og lurer på når neste bytte kommer. Finnes det en plan? Har treneren oversikt?

Når foreldrene kjenner prinsippet og vet at du har en plan, blir samtalen enklere.

Hvorfor foreldre bekymrer seg for spilletid

Sett deg i deres sted. De har kjørt 30 minutter til kampen. Barnet deres har gledet seg hele uken. Og nå står barnet ved sidelinjen mens andre spiller. De vet ikke når neste bytte kommer. De vet ikke om du har glemt akkurat deres barn.

Når foreldrene mangler sammenheng, kan spørsmålene bli mer påtrengende mens kampen pågår. Løsningen er nesten alltid å forklare, ikke å argumentere.

Du står ikke alene om dette prinsippet. I NFFs retningslinjer for barnefotball heter det at «I barnefotballen skal alle spillere spille tilnærmet like mye». Det samme dokumentet slår fast at topping, der enkelte barn får vesentlig mer spilletid enn andre etter ferdighetsnivå, «ikke skal forekomme i barnefotballen». Når en forelder lurer på hvorfor alle skal spille like mye, kan du lene deg på nettopp det.

Før sesongen: sett rammene tidlig

Den mest virkningsfulle samtalen om spilletid skjer før den første ballen er sparket.

På det første foreldremøtet eller i den første e-posten til laget, forklar hvordan laget fordeler spilletiden:

• «Alle barn får omtrent like mye spilletid i hver kamp.»
• «Bytteplanen lages før kampen og justeres hvis noe endrer seg.»
• «Keepertid og tid som utespiller følges hver for seg.»
• «En kamp et barn går glipp av, tas ikke automatisk igjen uken etter, men jeg følger spilletiden gjennom hele sesongen slik at ingen henger etter.»

Disse fire setningene kan forebygge mange spørsmål om spilletid. De fleste foreldre har aldri hørt en barnefotballtrener si noe konkret om hvordan de tenker rundt spilletid. Tydeligheten bygger tillit.

Linjen ligger også tett opp mot barnefotballens egen verdibase. Innenfor NFFs retningslinjer skal klubbens sportsplan legge grunnlaget for «Flest mulig – lengst mulig – best mulig» i et trygt og utviklende miljø, der målet i denne alderen er at flest mulig skal trives og utvikle seg, ikke at resultatet skal avgjøre hvem som får spille. Når en forelder spør hvorfor alle skal spille like mye, kan du svare at det er nettopp dette norsk barnefotball er bygd på.

Det norske utgangspunktet: hva NFF faktisk sier

I Norge slipper du å finne på linjen din helt fra bunnen. Den er allerede skrevet ned, og det er nyttig å kjenne forskjellen på hva som er en regel og hva som er en anbefaling, slik at du formidler det riktig til foreldrene.

Det som er bindende, er spilleformene. NFF deler barnefotballen (12 år og yngre) inn etter alder: 3 mot 3 for de yngste, så 5 mot 5, 7 mot 7 og 9 mot 9 oppover i årsklassene. Det legger føringer for hvor mange som er på banen samtidig, og dermed for hvor mange du roterer mellom.

Det som er en retningslinje, er selve spilletiden. NFF skriver at «alle spillere skal spille tilnærmet like mye», og at topping «ikke skal forekomme i barnefotballen». Dette er en nasjonal retningslinje, men ikke en kampregel som dommeren håndhever. Det er nettopp derfor planen din betyr noe: det er du som trener som gjør den felles verdibasen til praksis på din egen sidelinje.

Når du forklarer dette til foreldrene, blir spilletiden mindre et spørsmål om din personlige smak og mer et spørsmål om en felles norsk standard som du følger. Det gjør samtalen lettere, fordi du og forelderen står på samme side fra start.

Før kampen: forklar prinsippet

Du trenger ikke gå gjennom hvert eneste bytte. Det viktige er at foreldrene forstår at det finnes en plan. Om du bruker en skriftlig bytteplan, en app eller bare en notatbok, nevn den før avspark:

Jeg har planlagt byttene, og målet er at alle skal få omtrent like mye spilletid. Planen kan bli justert hvis noe endrer seg under kampen.

Den ene setningen gjør tre ting. Den sier til foreldrene at det finnes en plan. Den sier at planen er rettferdig. Og den sier at barnet deres kommer til å spille. Det gir foreldrene et tydeligere bilde av hva de kan forvente.

Under kampen: håndter spørsmål rolig

Hvis en forelder kommer bort under kampen med uro rundt barnets spilletid:

1. Ikke bli defensiv. De står på barnets side. Det er helt naturlig.
2. Vis til planen. «Jeg har oversikt, og alle får spille.» Hold svaret kort mens kampen pågår.
3. Utsett til etter kampen. «Jeg vil kunne gi dette full oppmerksomhet. Kan vi snakke etter sluttsignalet?» Da kan du følge kampen nå og gi spørsmålet full oppmerksomhet etterpå.

Det du ikke skal gjøre: forklare taktiske resonnementer mens kampen pågår. Den samtalen går aldri bra ved sidelinjen. Spar den til etterpå.

Etter kampen: ta den ordentlige samtalen

Hvis en forelder fortsetter å være urolig for spilletiden, ta en samtale på tomannshånd. Ikke på banen, ikke foran andre foreldre. En kort prat litt unna andre foreldre og barn, eller en telefonsamtale senere, fungerer ofte bedre.

Lytt først. Ofte har forelderen en konkret hendelse de er opprørt over. Barnet deres spilte 10 minutter i én kamp, eller havner alltid i mål. Den uroen kan være berettiget.

Deretter kan du bruke tallene til å vise mønsteret, hvis de er relevante for spørsmålet. Et eksempel: «Over de siste seks kampene har barnet ditt spilt i snitt 28 minutter per kamp, mot et lagsnitt på 27.» Tall kan gi sammenheng, men de erstatter ikke en rolig samtale.

Enda bedre: vis hvordan uttakene har sett ut over tid. «Barnet ditt har blitt tatt ut til 8 av de siste 10 kampene. Det er 80 prosent, og lagsnittet er 75 prosent.» Det fanger opp den dypere frykten de fleste foreldre har. Ikke bare «spiller barnet mitt nok?», men «er barnet mitt en del av laget?» Vi går dypere inn på dette i rettferdig uttak til kamp.

En kamp er et øyeblikksbilde. En måned er et mønster.

Her er noe verdt å forstå om foreldreuro. En enkelt kamp viser ikke alltid hele mønsteret. Skader, sen ankomst eller et keeperbytte kan påvirke minuttene i akkurat den kampen. Samtidig bør store forskjeller i én enkelt kamp tas på alvor. Se både på den enkelte kampen og på fordelingen over tid for å forstå hvordan spilletiden faktisk er fordelt.

Det har du. Som trener ser du helheten. Utfordringen er å gjøre den synlig for foreldrene på en måte som er lett å dele og lett å stole på.

En månedsoppsummering fungerer bedre enn ett øyeblikksbilde per kamp. Den fanger opp ubalanse tidlig, gir alle foreldre samme bilde og hindrer at én svak kamp får for stor vekt og farger hvordan en forelder ser på hele sesongen.

En enkel måte å gjøre dette på: FairSubs månedsrapport lager en delbar oppsummering av månedens kamper. Hver spillers spilletid per periode og hvor ofte de har blitt tatt ut til kamp. Du lager rapporten i appen og deler en lenke etterpå, så kan foreldrene se tallene selv i ro og mak. Rapporten åpnes med en tilfeldig lenke og krever lagnavnet for tilgang. Del derfor bare lenken og lagnavnet med dem som skal se rapporten, og rapporten slettes automatisk etter 60 dager. Tallene gir et felles utgangspunkt for samtalen. Vi går gjennom hva du skal ta med (og hva du skal utelate) i slik viser du foreldrene at planen din er rettferdig, med tall.

Hvis du ikke har en app som følger dette for deg, gir et enkelt regneark eller en notatbok et saklig grunnlag for hver samtale om spilletid. Uansett hvilket verktøy du bruker, er prinsippet det samme. Et tydelig grunnlag gjør det lettere å snakke saklig.

Den vanskelige foreldresamtalen

Noen ganger ønsker en forelder mer tid spesifikt til sitt barn. Ikke lik tid for alle. Forelderen kan begrunne ønsket med at barnet er svært engasjert, trener mye eller ligger langt fremme akkurat nå.

Du kan for eksempel svare:

Jeg forstår at du ønsker mye spilletid til barnet ditt. Det gjør jeg også. I denne alderen prøver vi å gi alle barn jevnlig kamptid, så de får utvikle seg i kamp og ikke bare på trening. Det handler ikke om å holde noen tilbake. Det handler om at hele laget skal få vokse over tid.

Dette flytter samtalen fra rettferdighet til utvikling. Det handler ikke om å være snill. Det handler om hva som fungerer.

Hold fokus på ditt eget lag

Du trenger ikke sammenligne planen din med det motstanderlaget gjør. Fra sidelinjen er det ikke alltid mulig å vite hvorfor andre lags bytter ser ut som de gjør, og barn kan være skadet, ha kommet sent eller trenge en pause. Hold fokus på hvordan deres eget lag fordeler spilletiden, og forklar rolig hvorfor dere gjør som dere gjør.

Hvis du vil vite hva forbundet ditt offisielt anbefaler om spilletid, bryter vår land-for-land-guide til regler om rettferdig spilletid det ned.

Dette bør foreldrene vite før sesongen

Hvis du vil ha en ferdig melding å sende i starten av sesongen, her er en struktur som dekker det viktigste:

Emne: Slik gjør vi det med spilletid i [lagnavn]

• Si at lik spilletid er linjen deres
• Forklar at byttene er planlagt på forhånd
• Nevn at tid i mål følges for seg
• Nevn at du følger spilletiden gjennom hele sesongen
• Inviter foreldre til å stille spørsmål når som helst, men etter kampen, ikke under

Hold informasjonen kort, slik at hovedpoenget er lett å finne.

Kort oppsummert

Mange spørsmål om spilletid blir lettere når foreldrene kjenner prinsippet og vet at du har en plan. Da blir det lettere for dem å stole på avgjørelsene dine.

Forklar prinsippet tidlig, lytt når spørsmål kommer, og bruk tall til å vise mønsteret etterpå.